- Politisk system: Begrenset selvstyre under israelsk militæradministrasjon og okkupasjon.
I prinspippet er Det palestinske området et parlamentarisk demokrati, men parlamentet har på grunn av konflikten mellom de to dominerende partiene Fatah og Hamas ikke vært beslutningdyktig siden mars 2007. Siden da har begge partier blokkert motpartens forsøk på å sammenkalle et beslutningsdyktig parlament.
- Statsoverhode: President Mahmoud Abbas, som ble valgt 15. januar 2005.
- Regjeringssjef: Statsminister Salam Fayyad ble i juni 2007 utnevnt av president Abbas til statsminister for en kriseregjering. Fayyad ble på ny tatt i ed som statsminister 19. mai, etter endringer i regjeringen. Fayyad er i tillegg finansminister.
- Utenriksminister: Riyad al-Maliki,som har fungert som utenriksminister siden 2007, ble formelt utnevnt i Fayyads andre regjering.
- Forrige nasjonale valg: Valg til nasjonal lovgivende forsamling (PLC) fant sted 25. januar 2006. Valg til president fant sted 9. januar 2005.
- Neste nasjonale valg: President – og parlamentsvalg har blitt utsatt flere ganger siden opprinnelig dato i 2009. 4. mai 2011 undertegnet Hamas og Fatah en historisk forsoningsavtale fremforhandlet med egyptisk megling. Her forplikter partene seg til å fastsette en ny dato for president – og parlamentsvalg, men foreløpig foreligger ingen forslag. De planlagte lokalvalgene på Vestbredden høsten 2011 er også utsatt på ubestemt tid.
|
Navn på parti |
Leder |
Seter i lovgivende forsamling (totalt 132) |
|
Change and Reform (Hamas) |
Mahmoud Zahar |
74 |
|
Fatah |
Mahmoud Abbas (Abu Mazen) |
45 |
|
People’s Front for the Liberation of Palestine |
Ahmad Sa’adat |
3 |
|
Independent Palestine |
Mustafa Barghouthi |
2 |
|
Third Way |
Salam Fayyad |
2 |
Den interne politiske situasjonen i Det palestinske området er preget av splittelsen mellom den Fatah-kontrollerte Vestbredden og den Hamas-kontrollerte Gazastripen. Hamas’ valgseier i 2006 førte til internasjonal bistandsboikott av palestinske myndigheter, og en ustabil politisk situasjon. Utnevnelsen av en samlingsregjering under ledelse av Ismael Haniyeh fra Hamas, 17. mars 2007, skapte håp om en stabilisering, men optimismen varte ikke lenge. Israelske myndigheter og de fleste internasjonale givere valgte å opprettholde den økonomiske boikotten av palestinske myndigheter. I takt med at den økonomiske situasjonen ble forverret, ble også forholdet mellom Fatah og Hamas stadig dårligere. I juni 2007 fant det sted harde kamper mellom militære styrker med Hamas og Fatah-tilknytning som endte med at Hamas overtok både militær og politisk kontroll over Gaza-stripen. Samlingsregjeringen gikk i oppløsning og president Abbas utnevnte 16. juni 2007 en kriseregjering under statsminister Salam Fayyads ledelse. Denne regjeringen er av vesten ansette som den legitime palestinske myndighet, mens Hamas ikke har anerkjent Fayyad-regjeringen, og hevder å ha sin "egen" regjering i Gaza.
Fredsforhandlingene i Annapolis-prosessen, som ble igangsatt høsten 2007 ble lagt på is som følge av den israelske bombingen og invasjonen av Gaza som begynte den 27. desember 2008. Forhandlinger om sluttstatusspørmålene (herunder Jerusalem, grenser, flyktninger, sikkerhet, vann) har ikke blitt tatt opp igjen.
En ny regjering med Fayyad som regjeringssjef ble utnevnt av president Abbas 19. mai 2009. 4. mai 2011 undertegnet representanter for Hamas og Fatah en forsoningsavtale mellom de to partiene. Avtalen kom i stand gjennom egyptisk megling etter fire års bitter konflikt, og bærer blant annet bud om opprettelsen av en samlet overgangsregjering med påfølgende valg en gang i 2012. I september 2011 er gjennomføringen av avtalen ikke påbegynt.
De palestinske myndighetene planlegger å legge frem spørsmålet om rett til en egen palestinsk stat frem for FNs organer i slutten av september 2011. I skrivende stund (primo september 2011) vurderer den palestinske presidenten hovedsakelig to spor: å be om FN – medlemskap gjennom en søknad til FNs sikkerhetsråd, eller å be FNs generalforsamling om å anerkjenne Palestina som en ikke – medlemsstat av FN. Det knyttes stor usikkerhet til hvilket spor palestinske myndigheter vil velge og konsekvensene av disse. I påvente av kjennskap til den konkrete ordlyden i forslagene de palestinske myndighetene vil fremme, har Norge ikke avgjort hvordan vi vil stemme.